11 september himmelske drømmer
himmelske drømmer om natten.
vi to sammen i natten tett som to greiner.
i ett hvitt tårn hvor fuglene sirklet rundt og skrek
lysende i kjærlighet godt og vakkert.
vi elsket drømmende og klagene
som all vår sårbare kjærlighet måtte ut gjøres ferdig .
som å åpne himmelens porter for å stenge de igjen.
herlig og deilig sødmefullt som blårøde druer ,fulle av smak
dype basuner av ukjent musikk i våre ører.
nydelige farger som kastet rundt våre nakne kropper.
to sjeler som gikk fra hverandre fulle av knuste drømmer og brutte samtaler.
som trærne som mistet alle bladene ,
men i natt så kom rosene ,fuglene sang og skrek.
sommerfuglene fløy over oss i vår himmelseng av evig hvite skyer.
så sårt så nakent så opprivende jeg som hadde lagt deg i boken der glemselen rådde.
der jeg aldri skulle finne den igjen.
men ja nå kan jeg tenke på deg og smile ,mens kroppen sitrer av glede og tåken legger
seg over alle de sårene som aldri fikk lov å gro.
kanskje du gråter jeg vet ikke ,du er ikke her du stengte døren da du dro tilbake .
men boken kan jeg åpne der vi ble en sjel
stille i det hvite tårnet i alt lyset vil vi alltid være .
nakne og sårbare fulle av glede og lengsler .
smeltet samme i ett i ett endeløst univers av lengsler.
som ingenting kan bryte ikke engang himmelens uendelige porter.
eller dødens lenker.
la meg gå så er du med meg i nattens vandringer i dagens uendelige reise mot sol
og sommer.
mot framtiden der fortiden blandes sammen med minner i evighetens uendelige
rødgule brennende flammer.
vi to sammen i natten tett som to greiner.
i ett hvitt tårn hvor fuglene sirklet rundt og skrek
lysende i kjærlighet godt og vakkert.
vi elsket drømmende og klagene
som all vår sårbare kjærlighet måtte ut gjøres ferdig .
som å åpne himmelens porter for å stenge de igjen.
herlig og deilig sødmefullt som blårøde druer ,fulle av smak
dype basuner av ukjent musikk i våre ører.
nydelige farger som kastet rundt våre nakne kropper.
to sjeler som gikk fra hverandre fulle av knuste drømmer og brutte samtaler.
som trærne som mistet alle bladene ,
men i natt så kom rosene ,fuglene sang og skrek.
sommerfuglene fløy over oss i vår himmelseng av evig hvite skyer.
så sårt så nakent så opprivende jeg som hadde lagt deg i boken der glemselen rådde.
der jeg aldri skulle finne den igjen.
men ja nå kan jeg tenke på deg og smile ,mens kroppen sitrer av glede og tåken legger
seg over alle de sårene som aldri fikk lov å gro.
kanskje du gråter jeg vet ikke ,du er ikke her du stengte døren da du dro tilbake .
men boken kan jeg åpne der vi ble en sjel
stille i det hvite tårnet i alt lyset vil vi alltid være .
nakne og sårbare fulle av glede og lengsler .
smeltet samme i ett i ett endeløst univers av lengsler.
som ingenting kan bryte ikke engang himmelens uendelige porter.
eller dødens lenker.
la meg gå så er du med meg i nattens vandringer i dagens uendelige reise mot sol
og sommer.
mot framtiden der fortiden blandes sammen med minner i evighetens uendelige
rødgule brennende flammer.