Kjære Manjana.

Her skal du få det diktet, den historien...🙂
En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren! Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens. Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par
fotspor.
Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren: Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.
Da svarte Herren: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst - og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.

[l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l][l]
DET er kjærlighet!!!

LITT mer humor, kanskje, men likevel sant!!
Buttprints in the Sand
One night I had a wondrous dream,
One set of footprints there was seen,
The footprints of my precious Lord,
But mine were not along the shore.
But then some strange prints appeared,
And I asked the Lord, "What have we here?"
Those prints are large and round and neat,
"But Lord, they are too big for feet."
"My child," He said in somber tones,
"For miles I carried you along.
I challenged you to walk in faith,
But you refused and made me wait."
"You disobeyed, you would not grow,
The walk of faith, you would not know,
So I got tired, I got fed up,
And there I dropped you on your butt."
"Because in life, there comes a time,
When one must fight, and one must climb,
When one must rise and take a stand,
Or leave their butt prints in the sand."

🙂

Ja det første indlæg, det er sådan min veninde har fortalt det. Undskyld jeg ikke har fået det gengivet så godt.
Men begge indlæg har jo en sådan dybde, er så trosstyrkende, og jeg sidder her med kuldegysninger over det hele. 🙂
Selvom jeg ikke tro på, at Jesus giver op, så tror jeg alligevel at dette vers:
"Because in life, there comes a time,
When one must fight, and one must climb,
When one must rise and take a stand,
Or leave their butt prints in the sand."
Har en vis dybde, en mening, vi alle bør tage til eftertanke.
Jeg tænkte så sent som i eftermiddags, ja, Jesus slipper os aldrig. Men hvad nu hvis?
Hvad skulle der til, hvis Jesus skulle slippe os?
Kunne han slippe os nogensinde, eller ville det være os, i vores egen egoisme, der slap ham?
Dette kunne jeg godt tænke mig at få nogen bud på.
Men når jeg mærker efter, er det egentlig ikke fordi jeg tvivler på Jesus. Fordi det gør jeg ikke. [l] Mere fordi, det er interessant at vende sådanne tanker.
Men tak Kyu for din genopfriskning af drømmen her. En ganske dejlig lille historie. 🙂
Knuzz Manjana

Du sier du tenker på om Jesus noengang slipper oss. NEI, det gjør Han ikke. Han sier det selv, i Hebreerne 13:5 Eders ferd være uten pengekjærhet, så I nøies med det I har; for han har sagt: Jeg vil ingenlunde slippe dig og ingenlunde forlate dig, 6 så vi kan si med fritt mot: Herren er min hjelper, jeg vil ikke frykte; hvad kan et menneske gjøre mig?
DERFOR kan vi slappe helt av. Han vil ALDRI forlate oss. Om noen forlater noen, er det vi som forlater Ham.
Så, der står det svart på hvitt..🙂

Så sent som idag, mærkede jeg at Jesus ikke slap mig. At det er mig, der skulle lære nogen ting.
Og det ved jeg jo godt. Det er mig, der skal have vendt tingene op og ned. Hvilket Jesus står på spring for at hjælpe os med. 🙂
[l][s][f][s]

Du er bare fantastisk...🙂
Hør, nå skal jeg fortelle deg hvorfor jeg ville ha forbønn. Jeg skal bli bestemor.🙂
Men moren sliter veldig med mye vondt, og vi er veldig usikre på hvordan dette vil gå. Hun er enda bare en mnd på vei, og har mye vondt. Så, jeg vil gjerne at alle ber for den lille, og for at moren skal slippe å ha så vondt! Den lille er ikke planlagt, men er likevel ønsket, når det nå ble sånn. Og for meg er det spesiellt. Det er ikke mitt første barnebarn, men andre. Og selv om det ikke er planlagt, så gleder jeg meg. Barnet regnes med å komme i desember, altså er det veldig tidlig. Så: Min bønn er, forbønn for mor og barn! Så får vi ta dagene som de kommer.
Takk Manjana, og andre som også går med.

Jeg vil bede for - at mor og barn, kommer godt igennem de kommende måneder [l]
Gud velsigne jer alle [s][l][s]

Nå som jeg vet at du vil be, så kan jeg slappe litt mer av.🙂
Jeg håper selvsagt at det vil gå bra, men, ingenting er sikkert så tidlig. Og siden ting er som de er, tenker jeg veldig mye på det. Har bedt hver dag, og slutter nok ikke før babyen er ute...🙂

familien. Jo du kan tro jeg vil be for dig. Og har ogå allerede gjort det. Men føler at det er nemmere, når man ved specifikt, hvad man skal be om.
Det er synd for din datter at hun har så ondt. Og så allerede nu. Lad os håbe at det går over og at mange ber for jer. 🙂 Jeg har opdaget hvor stærkt forbøn kan virke, så jo, du kan tro jeg skal be'. 🙂
Og stort tillykke, lad os vide, hvordan det går.
Knuz fra en bedstemor til en anden.🙂

Det er min sønn som skal bli pappa da...😉
Ja, det er spennende, særlig siden det KAN være to. Men, det vet man jo aldri. Vi har tvillinger i familien, så det kan jo hende.
Ja, jeg vet det er lettere når man vet spesifikt hva en skal be om, men jeg vet også at Gud alltid vet hva det gjelder.
Og ja, dere skal få vite hvordan det går, selvsagt.🙂
Knuz tilbake til deg bestemor...😉