Telemarketing - et uværdigt arbejde

Nu har jeg gennem et års tid arbejdet i et call center som phoner for et større dansk forsikringsselskab og jeg må tilstå at jeg efterhånden er blevet noget chokeret over hvad man fra ledelsens side er vilige til at byde de unge medarbejdere. Tårnhøje krav i forhold til antallet af møder, chikane af medarbejder som på nogen måde skiller sig ud, bagtalelse og sladder om phonernes private forhold som ellers må sige at være et tillidsbrud fra ledelsen og generelle konstante trusler om fyring mv.
Men kan det være rigtigt at medarbejdere skal chikaneres pga unge og inkompetente ledere`? hvad kan man gøre i sådanne tilfælde? ved godt man kan finde et andet job men jeg må tilstå er jeg er dybt chokeret over at et stort forsikringsselskab tillader den opførsel. måske ved det næste ledelseslag ikke hvad der foregår.
Der er endda et bekræftet tilfælde hvor en af selskabets andre afdelelinger har ladet nye phonere abejde uden at få løn indtil de nåede et vist antal møder pr gang, hvilket betød at folk kunne arbejde gratis i månedsvis.
Er der nogen der har lignende historier fra denne lovløse branche?

Det er ikke bare phonere, det går ud over. Forsikringssælgerne, som er kommet ind under assurandørerne har det ikke et hak bedre.
Det er på tide nogen larmer op.

Det er da lige en sag for fagforeningen, men den er du måske ikke medlem af?
Derfor har arbejdsgiveren også så let ved at give de umenneskelige arbejdsvilkår, som du taler om her.
Prøv fagforeningen alligevel eller gå til avisen

Så det ville helt sikkert interessere HKs jobpatrulje.

Jeg er rystet over din skildring af forholdene på din arbejdsplads.
Har du på nogen måde mulighed for det, så find dig et andet job - hvor du bliver
værdsat, nøjagtig som du er, for det du kan og dit potentiale.
Og så i den branche, hvor de skovler penge ind - det er utroligt!
Håber du snarligt finder noget bedre at bruge din energi og kræfter på.

Vil du fortælle mere om hvad et phoner job går ud på?

For lige hurtigt at svare på din problemstilling er det desvärre normalt, når der er unge uerfarne ledere. Problemstillinger som dem du lister op er givet vist ikke accepteret at direktionen. Det vil sikkert hjälpe at gå videre med klager, hvis der er hold i det. Lön mässigt afhänger det af din kontrakt. Provision eller den typisk garanteret time lön (som er i den branche for möde booking). Som udgangspunkt kan de IKKE holde penge tilbage, hvis du/i har väret der x-antal timer om måneden - ikke hvis jeres klontrakt siger timelönnet. Alt andet lige tangerer det op af svindel? Hvilket ikke ligner de större danske forsikrings selskabers politik uanset jeres stilling.

Hvis du selger varer til næringsdrivende, står dere fritt til å avtale hva dere vil. Uten avtale gjelder kjøpsloven fra 1988. Forbrukersalg er et kapittel for seg, hvor kjøperen i lovverket blir sterkt beskyttet, og du som selger har omfattende plikter. Ved salg til næringsdrivende er det annerledes. Det er avtalefrihet i Norge! Ved salg til andre næringsdrivende, kan selger og kjøper i utgangspunktet avtale hva de vil. Partene har avtalefrihet så lenge kjøper ikke er forbruker. Her skal vi kun se på salg av løsøre, ikke tjenester.

Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!
AVTAL HVA DERE VIL
Det er mange spørsmål dere bør vurdere å felle ned i en kontrakt. Og avtalen kan som regel inneholde det dere ønsker – så lenge dere blir enige, selvsagt! Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!

SKRIVE ELLER IKKE SKRIVE KONTRAKT
Dersom dere skriver en kontrakt, regulerer i utgangspunktet kontrakten rettighetene og pliktene dere har overfor hverandre. Kontrakten inneholder da ”jussen” mellom dere. Om dere derimot ikke inngår en skriftlig avtale eller det er forhold som ikke er tatt med, er dere likevel ikke overlatt til tilfeldighetene, se mer nedenfor.

ULEMPE MED MUNTLIGE AVTALER
Har dere kun inngått en muntlig avtale, vil den i prinsippet være like gyldig som en skriftlig. Men da kan det bli vanskelig å bevise hva som faktisk er avtalt. Og jo større avtale det gjelder desto mer taler det mot at at avtale i det hele tatt er inngått (dersom det skulle bli tvist om avtale egentlig er inngått i utgangspunktet), dersom ingenting foreligger skriftlig.

AVTALER BLIR TIL PÅ ULIKE MÅTER
Noen avtaler blir til per brev, eller per faks eller e-post. Eller per telefon. Ofte følges bestillinger opp med en ordrebekreftelse. Andre ganger ikke. Bestillinger, ordrebekreftelser, og annen dokumentasjon (for eksempel korrespondanse) vil vanligvis regulere hva partene har blitt enige om. Men det er ikke alltid. Tips! Ta vare på all korrespondanse, og ta dessuten telefonnotater! Send alltid skriftlig bekreftelse ved muntlige avtaler, for eksempel som e-brev. (E-brev er selvsagt også gyldig som bevis). Slik dokumentasjon kan bli verdifull om det skulle oppstå en tvist.

IKKE BLI BONDEFANGET
Noen avtaler ”blir til” etter hvert ettersom partene forhandler seg frem til enighet, noe som er vanlig for større avtaler. Det vil si at man kan bli bundet av en avtale uten at man har signert den endelige kontrakten. Dersom man er blitt enige om de viktigste punktene kan faktisk en part med rette hevde at avtalen allerede er bindende, selv om signatur mangler og mindre punkter gjenstår. For å sikre seg mot å bli bondefanget på en slik måte er det vanlig at en først inngår en intensjonsavtale hvor man blant annet avtaler at endelig kontrakt først blir bindende mellom partene når den er signert.

YTE HVA?
Når dere skal skrive en salgskontrakt, er det for det første viktig å spesifisere hva hver av partene skal yte. Selgerens ytelser må spesifiseres nærmere når det gjelder produkt (tekniske spesifikasjoner eller lignende), mengde, og videre leveringstid og –sted. På kjøpers side er det viktig å spesifisere motytelsen, normalt kjøpesummen, når betaling skal finne sted mv. Men det er ikke nok. I tillegg bør partene avtale hva som skal skje om partene ikke yter som forutsatt. Dette er vanligvis omtalt som ”kontraktsbrudd” eller ”mislighold. Er det selger som misligholder sine plikter, kan det dreie seg om mangler ved leveransen eller forsinkelser. Er det kjøper som misligholder sin plikt til å betale, må også det få konsekvenser. Typisk vil det være plikt til å betale morarenter, og til syvende og sist kan selger for eksempel heve avtalen og/eller kreve erstatning for eventuelle tap.

FØLGER AV KONTRAKTSBRUDD – LURT Å AVTALE!
Er det selger som leverer mangelfulle varer, bør følgende av dette eventuelt spesifiseres nærmere. Vanligvis vil det være at kjøper har rett til å få rettet manglene, eventuelt rett til omlevering eller prisavslag. I tillegg kan det bli snakk om erstatning for økonomiske tap manglene har medført. Det kan for eksempel avtales at selgers ansvar for et økonomisk tap på kjøpers side skal begrenses til kjøpesummen. Dersom du eksempelvis leverer til en fabrikk som er avhengig av dine varer, kan du tenke deg et mulig tap dersom fabrikken må stanse om du leverer for sent! Det er grunnen til at fabrikker ofte velger å satse på så store og solide leverandører som mulig. Skulle du som liten næringsvirksomhet bli ansvarlig for tap uten at ansvaret er fraskrevet i kontrakten, kan det lett knekke ryggen på bedriften din.

KJØPSLOVEN HJELPER DERE
Dersom dere ikke har avtalt noe om et forhold, for eksempel om leveringssted, og kjøper sier ”leveres hos meg” og selger sier ”kom og hent”, vil avtalen her som på andre områder måtte utfylles med reglene i kjøpsloven av 1988 (med mindre andre holdepunkter taler for annen løsning, for eksempel bransjepraksis.) Da sier loven at: -Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted...da kjøpet ble inngått. ..., jfr kjl. §6. Det er lurt å kjenne til kjøpslovens løsninger på ulike områder når man opererer som selger. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å inngå konkrete avtaler for salget dersom kjøpsloven gir en tilfredsstillende regulering på området.

BRUK AV STANDARDVILKÅR
Har selger salgsvilkår eller kjøper innkjøpsvilkår, er det viktig å i det minste ha en klar henvisning til dette i kontrakten. Man vinner sjelden frem ved å vise til disse om motparten ikke har vedtatt disse vilkårene, særlig når vilkårene er utarbeidet av en part alene (andre vilkår kan være utarbeidet av bransjeorganisasjonene på hver side). I noen tilfeller viser både kjøper og selger til sine standardvilkår (salgsvilkår og innkjøpsvilkår), og som ofte ikke samsvarer. Skjer dette i forbindelse med inngåelsen av avtalen, vil dette være en maktkamp om hvilke som skal legges til grunn. Blir partene først oppmerksomme på motstriden når avtale er inngått, må dette løses ved en konkret vurdering, hvor juridisk rådgiver må inn i bildet.

UTYDELIGE AVTALER
Har det oppstått en uenighet eller tvist og det er uklart om hvordan avtalen skal forstås, er det greit å vite at utgangspunktet for tolkningen er følgende: En uklar avtale tolkes da ofte i disfavør av den som har ført avtalen i pennen, ergo den som burde ha formulert seg klarere (”uklarhetsregelen”).
mvh
Ken Bjerk kenbjerk@gmail.com 9388 9966Hvis du selger varer til næringsdrivende, står dere fritt til å avtale hva dere vil. Uten avtale gjelder kjøpsloven fra 1988. Forbrukersalg er et kapittel for seg, hvor kjøperen i lovverket blir sterkt beskyttet, og du som selger har omfattende plikter. Ved salg til næringsdrivende er det annerledes. Det er avtalefrihet i Norge! Ved salg til andre næringsdrivende, kan selger og kjøper i utgangspunktet avtale hva de vil. Partene har avtalefrihet så lenge kjøper ikke er forbruker. Her skal vi kun se på salg av løsøre, ikke tjenester.

Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!
AVTAL HVA DERE VIL
Det er mange spørsmål dere bør vurdere å felle ned i en kontrakt. Og avtalen kan som regel inneholde det dere ønsker – så lenge dere blir enige, selvsagt! Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!

SKRIVE ELLER IKKE SKRIVE KONTRAKT
Dersom dere skriver en kontrakt, regulerer i utgangspunktet kontrakten rettighetene og pliktene dere har overfor hverandre. Kontrakten inneholder da ”jussen” mellom dere. Om dere derimot ikke inngår en skriftlig avtale eller det er forhold som ikke er tatt med, er dere likevel ikke overlatt til tilfeldighetene, se mer nedenfor.

ULEMPE MED MUNTLIGE AVTALER
Har dere kun inngått en muntlig avtale, vil den i prinsippet være like gyldig som en skriftlig. Men da kan det bli vanskelig å bevise hva som faktisk er avtalt. Og jo større avtale det gjelder desto mer taler det mot at at avtale i det hele tatt er inngått (dersom det skulle bli tvist om avtale egentlig er inngått i utgangspunktet), dersom ingenting foreligger skriftlig.

AVTALER BLIR TIL PÅ ULIKE MÅTER
Noen avtaler blir til per brev, eller per faks eller e-post. Eller per telefon. Ofte følges bestillinger opp med en ordrebekreftelse. Andre ganger ikke. Bestillinger, ordrebekreftelser, og annen dokumentasjon (for eksempel korrespondanse) vil vanligvis regulere hva partene har blitt enige om. Men det er ikke alltid. Tips! Ta vare på all korrespondanse, og ta dessuten telefonnotater! Send alltid skriftlig bekreftelse ved muntlige avtaler, for eksempel som e-brev. (E-brev er selvsagt også gyldig som bevis). Slik dokumentasjon kan bli verdifull om det skulle oppstå en tvist.

IKKE BLI BONDEFANGET
Noen avtaler ”blir til” etter hvert ettersom partene forhandler seg frem til enighet, noe som er vanlig for større avtaler. Det vil si at man kan bli bundet av en avtale uten at man har signert den endelige kontrakten. Dersom man er blitt enige om de viktigste punktene kan faktisk en part med rette hevde at avtalen allerede er bindende, selv om signatur mangler og mindre punkter gjenstår. For å sikre seg mot å bli bondefanget på en slik måte er det vanlig at en først inngår en intensjonsavtale hvor man blant annet avtaler at endelig kontrakt først blir bindende mellom partene når den er signert.

YTE HVA?
Når dere skal skrive en salgskontrakt, er det for det første viktig å spesifisere hva hver av partene skal yte. Selgerens ytelser må spesifiseres nærmere når det gjelder produkt (tekniske spesifikasjoner eller lignende), mengde, og videre leveringstid og –sted. På kjøpers side er det viktig å spesifisere motytelsen, normalt kjøpesummen, når betaling skal finne sted mv. Men det er ikke nok. I tillegg bør partene avtale hva som skal skje om partene ikke yter som forutsatt. Dette er vanligvis omtalt som ”kontraktsbrudd” eller ”mislighold. Er det selger som misligholder sine plikter, kan det dreie seg om mangler ved leveransen eller forsinkelser. Er det kjøper som misligholder sin plikt til å betale, må også det få konsekvenser. Typisk vil det være plikt til å betale morarenter, og til syvende og sist kan selger for eksempel heve avtalen og/eller kreve erstatning for eventuelle tap.

FØLGER AV KONTRAKTSBRUDD – LURT Å AVTALE!
Er det selger som leverer mangelfulle varer, bør følgende av dette eventuelt spesifiseres nærmere. Vanligvis vil det være at kjøper har rett til å få rettet manglene, eventuelt rett til omlevering eller prisavslag. I tillegg kan det bli snakk om erstatning for økonomiske tap manglene har medført. Det kan for eksempel avtales at selgers ansvar for et økonomisk tap på kjøpers side skal begrenses til kjøpesummen. Dersom du eksempelvis leverer til en fabrikk som er avhengig av dine varer, kan du tenke deg et mulig tap dersom fabrikken må stanse om du leverer for sent! Det er grunnen til at fabrikker ofte velger å satse på så store og solide leverandører som mulig. Skulle du som liten næringsvirksomhet bli ansvarlig for tap uten at ansvaret er fraskrevet i kontrakten, kan det lett knekke ryggen på bedriften din.

KJØPSLOVEN HJELPER DERE
Dersom dere ikke har avtalt noe om et forhold, for eksempel om leveringssted, og kjøper sier ”leveres hos meg” og selger sier ”kom og hent”, vil avtalen her som på andre områder måtte utfylles med reglene i kjøpsloven av 1988 (med mindre andre holdepunkter taler for annen løsning, for eksempel bransjepraksis.) Da sier loven at: -Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted...da kjøpet ble inngått. ..., jfr kjl. §6. Det er lurt å kjenne til kjøpslovens løsninger på ulike områder når man opererer som selger. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å inngå konkrete avtaler for salget dersom kjøpsloven gir en tilfredsstillende regulering på området.

BRUK AV STANDARDVILKÅR
Har selger salgsvilkår eller kjøper innkjøpsvilkår, er det viktig å i det minste ha en klar henvisning til dette i kontrakten. Man vinner sjelden frem ved å vise til disse om motparten ikke har vedtatt disse vilkårene, særlig når vilkårene er utarbeidet av en part alene (andre vilkår kan være utarbeidet av bransjeorganisasjonene på hver side). I noen tilfeller viser både kjøper og selger til sine standardvilkår (salgsvilkår og innkjøpsvilkår), og som ofte ikke samsvarer. Skjer dette i forbindelse med inngåelsen av avtalen, vil dette være en maktkamp om hvilke som skal legges til grunn. Blir partene først oppmerksomme på motstriden når avtale er inngått, må dette løses ved en konkret vurdering, hvor juridisk rådgiver må inn i bildet.

UTYDELIGE AVTALER
Har det oppstått en uenighet eller tvist og det er uklart om hvordan avtalen skal forstås, er det greit å vite at utgangspunktet for tolkningen er følgende: En uklar avtale tolkes da ofte i disfavør av den som har ført avtalen i pennen, ergo den som burde ha formulert seg klarere (”uklarhetsregelen”).
mvh
Ken Bjerk kenbjerk@gmail.com 9388 9966Hvis du selger varer til næringsdrivende, står dere fritt til å avtale hva dere vil. Uten avtale gjelder kjøpsloven fra 1988. Forbrukersalg er et kapittel for seg, hvor kjøperen i lovverket blir sterkt beskyttet, og du som selger har omfattende plikter. Ved salg til næringsdrivende er det annerledes. Det er avtalefrihet i Norge! Ved salg til andre næringsdrivende, kan selger og kjøper i utgangspunktet avtale hva de vil. Partene har avtalefrihet så lenge kjøper ikke er forbruker. Her skal vi kun se på salg av løsøre, ikke tjenester.

Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!
AVTAL HVA DERE VIL
Det er mange spørsmål dere bør vurdere å felle ned i en kontrakt. Og avtalen kan som regel inneholde det dere ønsker – så lenge dere blir enige, selvsagt! Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!

SKRIVE ELLER IKKE SKRIVE KONTRAKT
Dersom dere skriver en kontrakt, regulerer i utgangspunktet kontrakten rettighetene og pliktene dere har overfor hverandre. Kontrakten inneholder da ”jussen” mellom dere. Om dere derimot ikke inngår en skriftlig avtale eller det er forhold som ikke er tatt med, er dere likevel ikke overlatt til tilfeldighetene, se mer nedenfor.

ULEMPE MED MUNTLIGE AVTALER
Har dere kun inngått en muntlig avtale, vil den i prinsippet være like gyldig som en skriftlig. Men da kan det bli vanskelig å bevise hva som faktisk er avtalt. Og jo større avtale det gjelder desto mer taler det mot at at avtale i det hele tatt er inngått (dersom det skulle bli tvist om avtale egentlig er inngått i utgangspunktet), dersom ingenting foreligger skriftlig.

AVTALER BLIR TIL PÅ ULIKE MÅTER
Noen avtaler blir til per brev, eller per faks eller e-post. Eller per telefon. Ofte følges bestillinger opp med en ordrebekreftelse. Andre ganger ikke. Bestillinger, ordrebekreftelser, og annen dokumentasjon (for eksempel korrespondanse) vil vanligvis regulere hva partene har blitt enige om. Men det er ikke alltid. Tips! Ta vare på all korrespondanse, og ta dessuten telefonnotater! Send alltid skriftlig bekreftelse ved muntlige avtaler, for eksempel som e-brev. (E-brev er selvsagt også gyldig som bevis). Slik dokumentasjon kan bli verdifull om det skulle oppstå en tvist.

IKKE BLI BONDEFANGET
Noen avtaler ”blir til” etter hvert ettersom partene forhandler seg frem til enighet, noe som er vanlig for større avtaler. Det vil si at man kan bli bundet av en avtale uten at man har signert den endelige kontrakten. Dersom man er blitt enige om de viktigste punktene kan faktisk en part med rette hevde at avtalen allerede er bindende, selv om signatur mangler og mindre punkter gjenstår. For å sikre seg mot å bli bondefanget på en slik måte er det vanlig at en først inngår en intensjonsavtale hvor man blant annet avtaler at endelig kontrakt først blir bindende mellom partene når den er signert.

YTE HVA?
Når dere skal skrive en salgskontrakt, er det for det første viktig å spesifisere hva hver av partene skal yte. Selgerens ytelser må spesifiseres nærmere når det gjelder produkt (tekniske spesifikasjoner eller lignende), mengde, og videre leveringstid og –sted. På kjøpers side er det viktig å spesifisere motytelsen, normalt kjøpesummen, når betaling skal finne sted mv. Men det er ikke nok. I tillegg bør partene avtale hva som skal skje om partene ikke yter som forutsatt. Dette er vanligvis omtalt som ”kontraktsbrudd” eller ”mislighold. Er det selger som misligholder sine plikter, kan det dreie seg om mangler ved leveransen eller forsinkelser. Er det kjøper som misligholder sin plikt til å betale, må også det få konsekvenser. Typisk vil det være plikt til å betale morarenter, og til syvende og sist kan selger for eksempel heve avtalen og/eller kreve erstatning for eventuelle tap.

FØLGER AV KONTRAKTSBRUDD – LURT Å AVTALE!
Er det selger som leverer mangelfulle varer, bør følgende av dette eventuelt spesifiseres nærmere. Vanligvis vil det være at kjøper har rett til å få rettet manglene, eventuelt rett til omlevering eller prisavslag. I tillegg kan det bli snakk om erstatning for økonomiske tap manglene har medført. Det kan for eksempel avtales at selgers ansvar for et økonomisk tap på kjøpers side skal begrenses til kjøpesummen. Dersom du eksempelvis leverer til en fabrikk som er avhengig av dine varer, kan du tenke deg et mulig tap dersom fabrikken må stanse om du leverer for sent! Det er grunnen til at fabrikker ofte velger å satse på så store og solide leverandører som mulig. Skulle du som liten næringsvirksomhet bli ansvarlig for tap uten at ansvaret er fraskrevet i kontrakten, kan det lett knekke ryggen på bedriften din.

KJØPSLOVEN HJELPER DERE
Dersom dere ikke har avtalt noe om et forhold, for eksempel om leveringssted, og kjøper sier ”leveres hos meg” og selger sier ”kom og hent”, vil avtalen her som på andre områder måtte utfylles med reglene i kjøpsloven av 1988 (med mindre andre holdepunkter taler for annen løsning, for eksempel bransjepraksis.) Da sier loven at: -Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted...da kjøpet ble inngått. ..., jfr kjl. §6. Det er lurt å kjenne til kjøpslovens løsninger på ulike områder når man opererer som selger. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å inngå konkrete avtaler for salget dersom kjøpsloven gir en tilfredsstillende regulering på området.

BRUK AV STANDARDVILKÅR
Har selger salgsvilkår eller kjøper innkjøpsvilkår, er det viktig å i det minste ha en klar henvisning til dette i kontrakten. Man vinner sjelden frem ved å vise til disse om motparten ikke har vedtatt disse vilkårene, særlig når vilkårene er utarbeidet av en part alene (andre vilkår kan være utarbeidet av bransjeorganisasjonene på hver side). I noen tilfeller viser både kjøper og selger til sine standardvilkår (salgsvilkår og innkjøpsvilkår), og som ofte ikke samsvarer. Skjer dette i forbindelse med inngåelsen av avtalen, vil dette være en maktkamp om hvilke som skal legges til grunn. Blir partene først oppmerksomme på motstriden når avtale er inngått, må dette løses ved en konkret vurdering, hvor juridisk rådgiver må inn i bildet.

UTYDELIGE AVTALER
Har det oppstått en uenighet eller tvist og det er uklart om hvordan avtalen skal forstås, er det greit å vite at utgangspunktet for tolkningen er følgende: En uklar avtale tolkes da ofte i disfavør av den som har ført avtalen i pennen, ergo den som burde ha formulert seg klarere (”uklarhetsregelen”).
mvh
Ken Bjerk kenbjerk@gmail.com 9388 9966Hvis du selger varer til næringsdrivende, står dere fritt til å avtale hva dere vil. Uten avtale gjelder kjøpsloven fra 1988. Forbrukersalg er et kapittel for seg, hvor kjøperen i lovverket blir sterkt beskyttet, og du som selger har omfattende plikter. Ved salg til næringsdrivende er det annerledes. Det er avtalefrihet i Norge! Ved salg til andre næringsdrivende, kan selger og kjøper i utgangspunktet avtale hva de vil. Partene har avtalefrihet så lenge kjøper ikke er forbruker. Her skal vi kun se på salg av løsøre, ikke tjenester.

Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!
AVTAL HVA DERE VIL
Det er mange spørsmål dere bør vurdere å felle ned i en kontrakt. Og avtalen kan som regel inneholde det dere ønsker – så lenge dere blir enige, selvsagt! Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!

SKRIVE ELLER IKKE SKRIVE KONTRAKT
Dersom dere skriver en kontrakt, regulerer i utgangspunktet kontrakten rettighetene og pliktene dere har overfor hverandre. Kontrakten inneholder da ”jussen” mellom dere. Om dere derimot ikke inngår en skriftlig avtale eller det er forhold som ikke er tatt med, er dere likevel ikke overlatt til tilfeldighetene, se mer nedenfor.

ULEMPE MED MUNTLIGE AVTALER
Har dere kun inngått en muntlig avtale, vil den i prinsippet være like gyldig som en skriftlig. Men da kan det bli vanskelig å bevise hva som faktisk er avtalt. Og jo større avtale det gjelder desto mer taler det mot at at avtale i det hele tatt er inngått (dersom det skulle bli tvist om avtale egentlig er inngått i utgangspunktet), dersom ingenting foreligger skriftlig.

AVTALER BLIR TIL PÅ ULIKE MÅTER
Noen avtaler blir til per brev, eller per faks eller e-post. Eller per telefon. Ofte følges bestillinger opp med en ordrebekreftelse. Andre ganger ikke. Bestillinger, ordrebekreftelser, og annen dokumentasjon (for eksempel korrespondanse) vil vanligvis regulere hva partene har blitt enige om. Men det er ikke alltid. Tips! Ta vare på all korrespondanse, og ta dessuten telefonnotater! Send alltid skriftlig bekreftelse ved muntlige avtaler, for eksempel som e-brev. (E-brev er selvsagt også gyldig som bevis). Slik dokumentasjon kan bli verdifull om det skulle oppstå en tvist.

IKKE BLI BONDEFANGET
Noen avtaler ”blir til” etter hvert ettersom partene forhandler seg frem til enighet, noe som er vanlig for større avtaler. Det vil si at man kan bli bundet av en avtale uten at man har signert den endelige kontrakten. Dersom man er blitt enige om de viktigste punktene kan faktisk en part med rette hevde at avtalen allerede er bindende, selv om signatur mangler og mindre punkter gjenstår. For å sikre seg mot å bli bondefanget på en slik måte er det vanlig at en først inngår en intensjonsavtale hvor man blant annet avtaler at endelig kontrakt først blir bindende mellom partene når den er signert.

YTE HVA?
Når dere skal skrive en salgskontrakt, er det for det første viktig å spesifisere hva hver av partene skal yte. Selgerens ytelser må spesifiseres nærmere når det gjelder produkt (tekniske spesifikasjoner eller lignende), mengde, og videre leveringstid og –sted. På kjøpers side er det viktig å spesifisere motytelsen, normalt kjøpesummen, når betaling skal finne sted mv. Men det er ikke nok. I tillegg bør partene avtale hva som skal skje om partene ikke yter som forutsatt. Dette er vanligvis omtalt som ”kontraktsbrudd” eller ”mislighold. Er det selger som misligholder sine plikter, kan det dreie seg om mangler ved leveransen eller forsinkelser. Er det kjøper som misligholder sin plikt til å betale, må også det få konsekvenser. Typisk vil det være plikt til å betale morarenter, og til syvende og sist kan selger for eksempel heve avtalen og/eller kreve erstatning for eventuelle tap.

FØLGER AV KONTRAKTSBRUDD – LURT Å AVTALE!
Er det selger som leverer mangelfulle varer, bør følgende av dette eventuelt spesifiseres nærmere. Vanligvis vil det være at kjøper har rett til å få rettet manglene, eventuelt rett til omlevering eller prisavslag. I tillegg kan det bli snakk om erstatning for økonomiske tap manglene har medført. Det kan for eksempel avtales at selgers ansvar for et økonomisk tap på kjøpers side skal begrenses til kjøpesummen. Dersom du eksempelvis leverer til en fabrikk som er avhengig av dine varer, kan du tenke deg et mulig tap dersom fabrikken må stanse om du leverer for sent! Det er grunnen til at fabrikker ofte velger å satse på så store og solide leverandører som mulig. Skulle du som liten næringsvirksomhet bli ansvarlig for tap uten at ansvaret er fraskrevet i kontrakten, kan det lett knekke ryggen på bedriften din.

KJØPSLOVEN HJELPER DERE
Dersom dere ikke har avtalt noe om et forhold, for eksempel om leveringssted, og kjøper sier ”leveres hos meg” og selger sier ”kom og hent”, vil avtalen her som på andre områder måtte utfylles med reglene i kjøpsloven av 1988 (med mindre andre holdepunkter taler for annen løsning, for eksempel bransjepraksis.) Da sier loven at: -Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted...da kjøpet ble inngått. ..., jfr kjl. §6. Det er lurt å kjenne til kjøpslovens løsninger på ulike områder når man opererer som selger. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å inngå konkrete avtaler for salget dersom kjøpsloven gir en tilfredsstillende regulering på området.

BRUK AV STANDARDVILKÅR
Har selger salgsvilkår eller kjøper innkjøpsvilkår, er det viktig å i det minste ha en klar henvisning til dette i kontrakten. Man vinner sjelden frem ved å vise til disse om motparten ikke har vedtatt disse vilkårene, særlig når vilkårene er utarbeidet av en part alene (andre vilkår kan være utarbeidet av bransjeorganisasjonene på hver side). I noen tilfeller viser både kjøper og selger til sine standardvilkår (salgsvilkår og innkjøpsvilkår), og som ofte ikke samsvarer. Skjer dette i forbindelse med inngåelsen av avtalen, vil dette være en maktkamp om hvilke som skal legges til grunn. Blir partene først oppmerksomme på motstriden når avtale er inngått, må dette løses ved en konkret vurdering, hvor juridisk rådgiver må inn i bildet.

UTYDELIGE AVTALER
Har det oppstått en uenighet eller tvist og det er uklart om hvordan avtalen skal forstås, er det greit å vite at utgangspunktet for tolkningen er følgende: En uklar avtale tolkes da ofte i disfavør av den som har ført avtalen i pennen, ergo den som burde ha formulert seg klarere (”uklarhetsregelen”).
mvh
Ken Bjerk kenbjerk@gmail.com 9388 9966

Hvis du selger varer til næringsdrivende, står dere fritt til å avtale hva dere vil. Uten avtale gjelder kjøpsloven fra 1988. Forbrukersalg er et kapittel for seg, hvor kjøperen i lovverket blir sterkt beskyttet, og du som selger har omfattende plikter. Ved salg til næringsdrivende er det annerledes. Det er avtalefrihet i Norge! Ved salg til andre næringsdrivende, kan selger og kjøper i utgangspunktet avtale hva de vil. Partene har avtalefrihet så lenge kjøper ikke er forbruker. Her skal vi kun se på salg av løsøre, ikke tjenester.

Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!
AVTAL HVA DERE VIL
Det er mange spørsmål dere bør vurdere å felle ned i en kontrakt. Og avtalen kan som regel inneholde det dere ønsker – så lenge dere blir enige, selvsagt! Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!

SKRIVE ELLER IKKE SKRIVE KONTRAKT
Dersom dere skriver en kontrakt, regulerer i utgangspunktet kontrakten rettighetene og pliktene dere har overfor hverandre. Kontrakten inneholder da ”jussen” mellom dere. Om dere derimot ikke inngår en skriftlig avtale eller det er forhold som ikke er tatt med, er dere likevel ikke overlatt til tilfeldighetene, se mer nedenfor.

ULEMPE MED MUNTLIGE AVTALER
Har dere kun inngått en muntlig avtale, vil den i prinsippet være like gyldig som en skriftlig. Men da kan det bli vanskelig å bevise hva som faktisk er avtalt. Og jo større avtale det gjelder desto mer taler det mot at at avtale i det hele tatt er inngått (dersom det skulle bli tvist om avtale egentlig er inngått i utgangspunktet), dersom ingenting foreligger skriftlig.

AVTALER BLIR TIL PÅ ULIKE MÅTER
Noen avtaler blir til per brev, eller per faks eller e-post. Eller per telefon. Ofte følges bestillinger opp med en ordrebekreftelse. Andre ganger ikke. Bestillinger, ordrebekreftelser, og annen dokumentasjon (for eksempel korrespondanse) vil vanligvis regulere hva partene har blitt enige om. Men det er ikke alltid. Tips! Ta vare på all korrespondanse, og ta dessuten telefonnotater! Send alltid skriftlig bekreftelse ved muntlige avtaler, for eksempel som e-brev. (E-brev er selvsagt også gyldig som bevis). Slik dokumentasjon kan bli verdifull om det skulle oppstå en tvist.

IKKE BLI BONDEFANGET
Noen avtaler ”blir til” etter hvert ettersom partene forhandler seg frem til enighet, noe som er vanlig for større avtaler. Det vil si at man kan bli bundet av en avtale uten at man har signert den endelige kontrakten. Dersom man er blitt enige om de viktigste punktene kan faktisk en part med rette hevde at avtalen allerede er bindende, selv om signatur mangler og mindre punkter gjenstår. For å sikre seg mot å bli bondefanget på en slik måte er det vanlig at en først inngår en intensjonsavtale hvor man blant annet avtaler at endelig kontrakt først blir bindende mellom partene når den er signert.

YTE HVA?
Når dere skal skrive en salgskontrakt, er det for det første viktig å spesifisere hva hver av partene skal yte. Selgerens ytelser må spesifiseres nærmere når det gjelder produkt (tekniske spesifikasjoner eller lignende), mengde, og videre leveringstid og –sted. På kjøpers side er det viktig å spesifisere motytelsen, normalt kjøpesummen, når betaling skal finne sted mv. Men det er ikke nok. I tillegg bør partene avtale hva som skal skje om partene ikke yter som forutsatt. Dette er vanligvis omtalt som ”kontraktsbrudd” eller ”mislighold. Er det selger som misligholder sine plikter, kan det dreie seg om mangler ved leveransen eller forsinkelser. Er det kjøper som misligholder sin plikt til å betale, må også det få konsekvenser. Typisk vil det være plikt til å betale morarenter, og til syvende og sist kan selger for eksempel heve avtalen og/eller kreve erstatning for eventuelle tap.

FØLGER AV KONTRAKTSBRUDD – LURT Å AVTALE!
Er det selger som leverer mangelfulle varer, bør følgende av dette eventuelt spesifiseres nærmere. Vanligvis vil det være at kjøper har rett til å få rettet manglene, eventuelt rett til omlevering eller prisavslag. I tillegg kan det bli snakk om erstatning for økonomiske tap manglene har medført. Det kan for eksempel avtales at selgers ansvar for et økonomisk tap på kjøpers side skal begrenses til kjøpesummen. Dersom du eksempelvis leverer til en fabrikk som er avhengig av dine varer, kan du tenke deg et mulig tap dersom fabrikken må stanse om du leverer for sent! Det er grunnen til at fabrikker ofte velger å satse på så store og solide leverandører som mulig. Skulle du som liten næringsvirksomhet bli ansvarlig for tap uten at ansvaret er fraskrevet i kontrakten, kan det lett knekke ryggen på bedriften din.

KJØPSLOVEN HJELPER DERE
Dersom dere ikke har avtalt noe om et forhold, for eksempel om leveringssted, og kjøper sier ”leveres hos meg” og selger sier ”kom og hent”, vil avtalen her som på andre områder måtte utfylles med reglene i kjøpsloven av 1988 (med mindre andre holdepunkter taler for annen løsning, for eksempel bransjepraksis.) Da sier loven at: -Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted...da kjøpet ble inngått. ..., jfr kjl. §6. Det er lurt å kjenne til kjøpslovens løsninger på ulike områder når man opererer som selger. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å inngå konkrete avtaler for salget dersom kjøpsloven gir en tilfredsstillende regulering på området.

BRUK AV STANDARDVILKÅR
Har selger salgsvilkår eller kjøper innkjøpsvilkår, er det viktig å i det minste ha en klar henvisning til dette i kontrakten. Man vinner sjelden frem ved å vise til disse om motparten ikke har vedtatt disse vilkårene, særlig når vilkårene er utarbeidet av en part alene (andre vilkår kan være utarbeidet av bransjeorganisasjonene på hver side). I noen tilfeller viser både kjøper og selger til sine standardvilkår (salgsvilkår og innkjøpsvilkår), og som ofte ikke samsvarer. Skjer dette i forbindelse med inngåelsen av avtalen, vil dette være en maktkamp om hvilke som skal legges til grunn. Blir partene først oppmerksomme på motstriden når avtale er inngått, må dette løses ved en konkret vurdering, hvor juridisk rådgiver må inn i bildet.

UTYDELIGE AVTALER
Har det oppstått en uenighet eller tvist og det er uklart om hvordan avtalen skal forstås, er det greit å vite at utgangspunktet for tolkningen er følgende: En uklar avtale tolkes da ofte i disfavør av den som har ført avtalen i pennen, ergo den som burde ha formulert seg klarere (”uklarhetsregelen”).
mvh
Ken Bjerk kenbjerk@gmail.com 9388 9966Hvis du selger varer til næringsdrivende, står dere fritt til å avtale hva dere vil. Uten avtale gjelder kjøpsloven fra 1988. Forbrukersalg er et kapittel for seg, hvor kjøperen i lovverket blir sterkt beskyttet, og du som selger har omfattende plikter. Ved salg til næringsdrivende er det annerledes. Det er avtalefrihet i Norge! Ved salg til andre næringsdrivende, kan selger og kjøper i utgangspunktet avtale hva de vil. Partene har avtalefrihet så lenge kjøper ikke er forbruker. Her skal vi kun se på salg av løsøre, ikke tjenester.

Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!
AVTAL HVA DERE VIL
Det er mange spørsmål dere bør vurdere å felle ned i en kontrakt. Og avtalen kan som regel inneholde det dere ønsker – så lenge dere blir enige, selvsagt! Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!

SKRIVE ELLER IKKE SKRIVE KONTRAKT
Dersom dere skriver en kontrakt, regulerer i utgangspunktet kontrakten rettighetene og pliktene dere har overfor hverandre. Kontrakten inneholder da ”jussen” mellom dere. Om dere derimot ikke inngår en skriftlig avtale eller det er forhold som ikke er tatt med, er dere likevel ikke overlatt til tilfeldighetene, se mer nedenfor.

ULEMPE MED MUNTLIGE AVTALER
Har dere kun inngått en muntlig avtale, vil den i prinsippet være like gyldig som en skriftlig. Men da kan det bli vanskelig å bevise hva som faktisk er avtalt. Og jo større avtale det gjelder desto mer taler det mot at at avtale i det hele tatt er inngått (dersom det skulle bli tvist om avtale egentlig er inngått i utgangspunktet), dersom ingenting foreligger skriftlig.

AVTALER BLIR TIL PÅ ULIKE MÅTER
Noen avtaler blir til per brev, eller per faks eller e-post. Eller per telefon. Ofte følges bestillinger opp med en ordrebekreftelse. Andre ganger ikke. Bestillinger, ordrebekreftelser, og annen dokumentasjon (for eksempel korrespondanse) vil vanligvis regulere hva partene har blitt enige om. Men det er ikke alltid. Tips! Ta vare på all korrespondanse, og ta dessuten telefonnotater! Send alltid skriftlig bekreftelse ved muntlige avtaler, for eksempel som e-brev. (E-brev er selvsagt også gyldig som bevis). Slik dokumentasjon kan bli verdifull om det skulle oppstå en tvist.

IKKE BLI BONDEFANGET
Noen avtaler ”blir til” etter hvert ettersom partene forhandler seg frem til enighet, noe som er vanlig for større avtaler. Det vil si at man kan bli bundet av en avtale uten at man har signert den endelige kontrakten. Dersom man er blitt enige om de viktigste punktene kan faktisk en part med rette hevde at avtalen allerede er bindende, selv om signatur mangler og mindre punkter gjenstår. For å sikre seg mot å bli bondefanget på en slik måte er det vanlig at en først inngår en intensjonsavtale hvor man blant annet avtaler at endelig kontrakt først blir bindende mellom partene når den er signert.

YTE HVA?
Når dere skal skrive en salgskontrakt, er det for det første viktig å spesifisere hva hver av partene skal yte. Selgerens ytelser må spesifiseres nærmere når det gjelder produkt (tekniske spesifikasjoner eller lignende), mengde, og videre leveringstid og –sted. På kjøpers side er det viktig å spesifisere motytelsen, normalt kjøpesummen, når betaling skal finne sted mv. Men det er ikke nok. I tillegg bør partene avtale hva som skal skje om partene ikke yter som forutsatt. Dette er vanligvis omtalt som ”kontraktsbrudd” eller ”mislighold. Er det selger som misligholder sine plikter, kan det dreie seg om mangler ved leveransen eller forsinkelser. Er det kjøper som misligholder sin plikt til å betale, må også det få konsekvenser. Typisk vil det være plikt til å betale morarenter, og til syvende og sist kan selger for eksempel heve avtalen og/eller kreve erstatning for eventuelle tap.

FØLGER AV KONTRAKTSBRUDD – LURT Å AVTALE!
Er det selger som leverer mangelfulle varer, bør følgende av dette eventuelt spesifiseres nærmere. Vanligvis vil det være at kjøper har rett til å få rettet manglene, eventuelt rett til omlevering eller prisavslag. I tillegg kan det bli snakk om erstatning for økonomiske tap manglene har medført. Det kan for eksempel avtales at selgers ansvar for et økonomisk tap på kjøpers side skal begrenses til kjøpesummen. Dersom du eksempelvis leverer til en fabrikk som er avhengig av dine varer, kan du tenke deg et mulig tap dersom fabrikken må stanse om du leverer for sent! Det er grunnen til at fabrikker ofte velger å satse på så store og solide leverandører som mulig. Skulle du som liten næringsvirksomhet bli ansvarlig for tap uten at ansvaret er fraskrevet i kontrakten, kan det lett knekke ryggen på bedriften din.

KJØPSLOVEN HJELPER DERE
Dersom dere ikke har avtalt noe om et forhold, for eksempel om leveringssted, og kjøper sier ”leveres hos meg” og selger sier ”kom og hent”, vil avtalen her som på andre områder måtte utfylles med reglene i kjøpsloven av 1988 (med mindre andre holdepunkter taler for annen løsning, for eksempel bransjepraksis.) Da sier loven at: -Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted...da kjøpet ble inngått. ..., jfr kjl. §6. Det er lurt å kjenne til kjøpslovens løsninger på ulike områder når man opererer som selger. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å inngå konkrete avtaler for salget dersom kjøpsloven gir en tilfredsstillende regulering på området.

BRUK AV STANDARDVILKÅR
Har selger salgsvilkår eller kjøper innkjøpsvilkår, er det viktig å i det minste ha en klar henvisning til dette i kontrakten. Man vinner sjelden frem ved å vise til disse om motparten ikke har vedtatt disse vilkårene, særlig når vilkårene er utarbeidet av en part alene (andre vilkår kan være utarbeidet av bransjeorganisasjonene på hver side). I noen tilfeller viser både kjøper og selger til sine standardvilkår (salgsvilkår og innkjøpsvilkår), og som ofte ikke samsvarer. Skjer dette i forbindelse med inngåelsen av avtalen, vil dette være en maktkamp om hvilke som skal legges til grunn. Blir partene først oppmerksomme på motstriden når avtale er inngått, må dette løses ved en konkret vurdering, hvor juridisk rådgiver må inn i bildet.

UTYDELIGE AVTALER
Har det oppstått en uenighet eller tvist og det er uklart om hvordan avtalen skal forstås, er det greit å vite at utgangspunktet for tolkningen er følgende: En uklar avtale tolkes da ofte i disfavør av den som har ført avtalen i pennen, ergo den som burde ha formulert seg klarere (”uklarhetsregelen”).
mvh
Ken Bjerk kenbjerk@gmail.com 9388 9966Hvis du selger varer til næringsdrivende, står dere fritt til å avtale hva dere vil. Uten avtale gjelder kjøpsloven fra 1988. Forbrukersalg er et kapittel for seg, hvor kjøperen i lovverket blir sterkt beskyttet, og du som selger har omfattende plikter. Ved salg til næringsdrivende er det annerledes. Det er avtalefrihet i Norge! Ved salg til andre næringsdrivende, kan selger og kjøper i utgangspunktet avtale hva de vil. Partene har avtalefrihet så lenge kjøper ikke er forbruker. Her skal vi kun se på salg av løsøre, ikke tjenester.

Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!
AVTAL HVA DERE VIL
Det er mange spørsmål dere bør vurdere å felle ned i en kontrakt. Og avtalen kan som regel inneholde det dere ønsker – så lenge dere blir enige, selvsagt! Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!

SKRIVE ELLER IKKE SKRIVE KONTRAKT
Dersom dere skriver en kontrakt, regulerer i utgangspunktet kontrakten rettighetene og pliktene dere har overfor hverandre. Kontrakten inneholder da ”jussen” mellom dere. Om dere derimot ikke inngår en skriftlig avtale eller det er forhold som ikke er tatt med, er dere likevel ikke overlatt til tilfeldighetene, se mer nedenfor.

ULEMPE MED MUNTLIGE AVTALER
Har dere kun inngått en muntlig avtale, vil den i prinsippet være like gyldig som en skriftlig. Men da kan det bli vanskelig å bevise hva som faktisk er avtalt. Og jo større avtale det gjelder desto mer taler det mot at at avtale i det hele tatt er inngått (dersom det skulle bli tvist om avtale egentlig er inngått i utgangspunktet), dersom ingenting foreligger skriftlig.

AVTALER BLIR TIL PÅ ULIKE MÅTER
Noen avtaler blir til per brev, eller per faks eller e-post. Eller per telefon. Ofte følges bestillinger opp med en ordrebekreftelse. Andre ganger ikke. Bestillinger, ordrebekreftelser, og annen dokumentasjon (for eksempel korrespondanse) vil vanligvis regulere hva partene har blitt enige om. Men det er ikke alltid. Tips! Ta vare på all korrespondanse, og ta dessuten telefonnotater! Send alltid skriftlig bekreftelse ved muntlige avtaler, for eksempel som e-brev. (E-brev er selvsagt også gyldig som bevis). Slik dokumentasjon kan bli verdifull om det skulle oppstå en tvist.

IKKE BLI BONDEFANGET
Noen avtaler ”blir til” etter hvert ettersom partene forhandler seg frem til enighet, noe som er vanlig for større avtaler. Det vil si at man kan bli bundet av en avtale uten at man har signert den endelige kontrakten. Dersom man er blitt enige om de viktigste punktene kan faktisk en part med rette hevde at avtalen allerede er bindende, selv om signatur mangler og mindre punkter gjenstår. For å sikre seg mot å bli bondefanget på en slik måte er det vanlig at en først inngår en intensjonsavtale hvor man blant annet avtaler at endelig kontrakt først blir bindende mellom partene når den er signert.

YTE HVA?
Når dere skal skrive en salgskontrakt, er det for det første viktig å spesifisere hva hver av partene skal yte. Selgerens ytelser må spesifiseres nærmere når det gjelder produkt (tekniske spesifikasjoner eller lignende), mengde, og videre leveringstid og –sted. På kjøpers side er det viktig å spesifisere motytelsen, normalt kjøpesummen, når betaling skal finne sted mv. Men det er ikke nok. I tillegg bør partene avtale hva som skal skje om partene ikke yter som forutsatt. Dette er vanligvis omtalt som ”kontraktsbrudd” eller ”mislighold. Er det selger som misligholder sine plikter, kan det dreie seg om mangler ved leveransen eller forsinkelser. Er det kjøper som misligholder sin plikt til å betale, må også det få konsekvenser. Typisk vil det være plikt til å betale morarenter, og til syvende og sist kan selger for eksempel heve avtalen og/eller kreve erstatning for eventuelle tap.

FØLGER AV KONTRAKTSBRUDD – LURT Å AVTALE!
Er det selger som leverer mangelfulle varer, bør følgende av dette eventuelt spesifiseres nærmere. Vanligvis vil det være at kjøper har rett til å få rettet manglene, eventuelt rett til omlevering eller prisavslag. I tillegg kan det bli snakk om erstatning for økonomiske tap manglene har medført. Det kan for eksempel avtales at selgers ansvar for et økonomisk tap på kjøpers side skal begrenses til kjøpesummen. Dersom du eksempelvis leverer til en fabrikk som er avhengig av dine varer, kan du tenke deg et mulig tap dersom fabrikken må stanse om du leverer for sent! Det er grunnen til at fabrikker ofte velger å satse på så store og solide leverandører som mulig. Skulle du som liten næringsvirksomhet bli ansvarlig for tap uten at ansvaret er fraskrevet i kontrakten, kan det lett knekke ryggen på bedriften din.

KJØPSLOVEN HJELPER DERE
Dersom dere ikke har avtalt noe om et forhold, for eksempel om leveringssted, og kjøper sier ”leveres hos meg” og selger sier ”kom og hent”, vil avtalen her som på andre områder måtte utfylles med reglene i kjøpsloven av 1988 (med mindre andre holdepunkter taler for annen løsning, for eksempel bransjepraksis.) Da sier loven at: -Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted...da kjøpet ble inngått. ..., jfr kjl. §6. Det er lurt å kjenne til kjøpslovens løsninger på ulike områder når man opererer som selger. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å inngå konkrete avtaler for salget dersom kjøpsloven gir en tilfredsstillende regulering på området.

BRUK AV STANDARDVILKÅR
Har selger salgsvilkår eller kjøper innkjøpsvilkår, er det viktig å i det minste ha en klar henvisning til dette i kontrakten. Man vinner sjelden frem ved å vise til disse om motparten ikke har vedtatt disse vilkårene, særlig når vilkårene er utarbeidet av en part alene (andre vilkår kan være utarbeidet av bransjeorganisasjonene på hver side). I noen tilfeller viser både kjøper og selger til sine standardvilkår (salgsvilkår og innkjøpsvilkår), og som ofte ikke samsvarer. Skjer dette i forbindelse med inngåelsen av avtalen, vil dette være en maktkamp om hvilke som skal legges til grunn. Blir partene først oppmerksomme på motstriden når avtale er inngått, må dette løses ved en konkret vurdering, hvor juridisk rådgiver må inn i bildet.

UTYDELIGE AVTALER
Har det oppstått en uenighet eller tvist og det er uklart om hvordan avtalen skal forstås, er det greit å vite at utgangspunktet for tolkningen er følgende: En uklar avtale tolkes da ofte i disfavør av den som har ført avtalen i pennen, ergo den som burde ha formulert seg klarere (”uklarhetsregelen”).
mvh
Ken Bjerk kenbjerk@gmail.com 9388 9966Hvis du selger varer til næringsdrivende, står dere fritt til å avtale hva dere vil. Uten avtale gjelder kjøpsloven fra 1988. Forbrukersalg er et kapittel for seg, hvor kjøperen i lovverket blir sterkt beskyttet, og du som selger har omfattende plikter. Ved salg til næringsdrivende er det annerledes. Det er avtalefrihet i Norge! Ved salg til andre næringsdrivende, kan selger og kjøper i utgangspunktet avtale hva de vil. Partene har avtalefrihet så lenge kjøper ikke er forbruker. Her skal vi kun se på salg av løsøre, ikke tjenester.

Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!
AVTAL HVA DERE VIL
Det er mange spørsmål dere bør vurdere å felle ned i en kontrakt. Og avtalen kan som regel inneholde det dere ønsker – så lenge dere blir enige, selvsagt! Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!

SKRIVE ELLER IKKE SKRIVE KONTRAKT
Dersom dere skriver en kontrakt, regulerer i utgangspunktet kontrakten rettighetene og pliktene dere har overfor hverandre. Kontrakten inneholder da ”jussen” mellom dere. Om dere derimot ikke inngår en skriftlig avtale eller det er forhold som ikke er tatt med, er dere likevel ikke overlatt til tilfeldighetene, se mer nedenfor.

ULEMPE MED MUNTLIGE AVTALER
Har dere kun inngått en muntlig avtale, vil den i prinsippet være like gyldig som en skriftlig. Men da kan det bli vanskelig å bevise hva som faktisk er avtalt. Og jo større avtale det gjelder desto mer taler det mot at at avtale i det hele tatt er inngått (dersom det skulle bli tvist om avtale egentlig er inngått i utgangspunktet), dersom ingenting foreligger skriftlig.

AVTALER BLIR TIL PÅ ULIKE MÅTER
Noen avtaler blir til per brev, eller per faks eller e-post. Eller per telefon. Ofte følges bestillinger opp med en ordrebekreftelse. Andre ganger ikke. Bestillinger, ordrebekreftelser, og annen dokumentasjon (for eksempel korrespondanse) vil vanligvis regulere hva partene har blitt enige om. Men det er ikke alltid. Tips! Ta vare på all korrespondanse, og ta dessuten telefonnotater! Send alltid skriftlig bekreftelse ved muntlige avtaler, for eksempel som e-brev. (E-brev er selvsagt også gyldig som bevis). Slik dokumentasjon kan bli verdifull om det skulle oppstå en tvist.

IKKE BLI BONDEFANGET
Noen avtaler ”blir til” etter hvert ettersom partene forhandler seg frem til enighet, noe som er vanlig for større avtaler. Det vil si at man kan bli bundet av en avtale uten at man har signert den endelige kontrakten. Dersom man er blitt enige om de viktigste punktene kan faktisk en part med rette hevde at avtalen allerede er bindende, selv om signatur mangler og mindre punkter gjenstår. For å sikre seg mot å bli bondefanget på en slik måte er det vanlig at en først inngår en intensjonsavtale hvor man blant annet avtaler at endelig kontrakt først blir bindende mellom partene når den er signert.

YTE HVA?
Når dere skal skrive en salgskontrakt, er det for det første viktig å spesifisere hva hver av partene skal yte. Selgerens ytelser må spesifiseres nærmere når det gjelder produkt (tekniske spesifikasjoner eller lignende), mengde, og videre leveringstid og –sted. På kjøpers side er det viktig å spesifisere motytelsen, normalt kjøpesummen, når betaling skal finne sted mv. Men det er ikke nok. I tillegg bør partene avtale hva som skal skje om partene ikke yter som forutsatt. Dette er vanligvis omtalt som ”kontraktsbrudd” eller ”mislighold. Er det selger som misligholder sine plikter, kan det dreie seg om mangler ved leveransen eller forsinkelser. Er det kjøper som misligholder sin plikt til å betale, må også det få konsekvenser. Typisk vil det være plikt til å betale morarenter, og til syvende og sist kan selger for eksempel heve avtalen og/eller kreve erstatning for eventuelle tap.

FØLGER AV KONTRAKTSBRUDD – LURT Å AVTALE!
Er det selger som leverer mangelfulle varer, bør følgende av dette eventuelt spesifiseres nærmere. Vanligvis vil det være at kjøper har rett til å få rettet manglene, eventuelt rett til omlevering eller prisavslag. I tillegg kan det bli snakk om erstatning for økonomiske tap manglene har medført. Det kan for eksempel avtales at selgers ansvar for et økonomisk tap på kjøpers side skal begrenses til kjøpesummen. Dersom du eksempelvis leverer til en fabrikk som er avhengig av dine varer, kan du tenke deg et mulig tap dersom fabrikken må stanse om du leverer for sent! Det er grunnen til at fabrikker ofte velger å satse på så store og solide leverandører som mulig. Skulle du som liten næringsvirksomhet bli ansvarlig for tap uten at ansvaret er fraskrevet i kontrakten, kan det lett knekke ryggen på bedriften din.

KJØPSLOVEN HJELPER DERE
Dersom dere ikke har avtalt noe om et forhold, for eksempel om leveringssted, og kjøper sier ”leveres hos meg” og selger sier ”kom og hent”, vil avtalen her som på andre områder måtte utfylles med reglene i kjøpsloven av 1988 (med mindre andre holdepunkter taler for annen løsning, for eksempel bransjepraksis.) Da sier loven at: -Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted...da kjøpet ble inngått. ..., jfr kjl. §6. Det er lurt å kjenne til kjøpslovens løsninger på ulike områder når man opererer som selger. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å inngå konkrete avtaler for salget dersom kjøpsloven gir en tilfredsstillende regulering på området.

BRUK AV STANDARDVILKÅR
Har selger salgsvilkår eller kjøper innkjøpsvilkår, er det viktig å i det minste ha en klar henvisning til dette i kontrakten. Man vinner sjelden frem ved å vise til disse om motparten ikke har vedtatt disse vilkårene, særlig når vilkårene er utarbeidet av en part alene (andre vilkår kan være utarbeidet av bransjeorganisasjonene på hver side). I noen tilfeller viser både kjøper og selger til sine standardvilkår (salgsvilkår og innkjøpsvilkår), og som ofte ikke samsvarer. Skjer dette i forbindelse med inngåelsen av avtalen, vil dette være en maktkamp om hvilke som skal legges til grunn. Blir partene først oppmerksomme på motstriden når avtale er inngått, må dette løses ved en konkret vurdering, hvor juridisk rådgiver må inn i bildet.

UTYDELIGE AVTALER
Har det oppstått en uenighet eller tvist og det er uklart om hvordan avtalen skal forstås, er det greit å vite at utgangspunktet for tolkningen er følgende: En uklar avtale tolkes da ofte i disfavør av den som har ført avtalen i pennen, ergo den som burde ha formulert seg klarere (”uklarhetsregelen”).
mvh
Ken Bjerk kenbjerk@gmail.com 9388 9966Hvis du selger varer til næringsdrivende, står dere fritt til å avtale hva dere vil. Uten avtale gjelder kjøpsloven fra 1988. Forbrukersalg er et kapittel for seg, hvor kjøperen i lovverket blir sterkt beskyttet, og du som selger har omfattende plikter. Ved salg til næringsdrivende er det annerledes. Det er avtalefrihet i Norge! Ved salg til andre næringsdrivende, kan selger og kjøper i utgangspunktet avtale hva de vil. Partene har avtalefrihet så lenge kjøper ikke er forbruker. Her skal vi kun se på salg av løsøre, ikke tjenester.

Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!
AVTAL HVA DERE VIL
Det er mange spørsmål dere bør vurdere å felle ned i en kontrakt. Og avtalen kan som regel inneholde det dere ønsker – så lenge dere blir enige, selvsagt! Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!

SKRIVE ELLER IKKE SKRIVE KONTRAKT
Dersom dere skriver en kontrakt, regulerer i utgangspunktet kontrakten rettighetene og pliktene dere har overfor hverandre. Kontrakten inneholder da ”jussen” mellom dere. Om dere derimot ikke inngår en skriftlig avtale eller det er forhold som ikke er tatt med, er dere likevel ikke overlatt til tilfeldighetene, se mer nedenfor.

ULEMPE MED MUNTLIGE AVTALER
Har dere kun inngått en muntlig avtale, vil den i prinsippet være like gyldig som en skriftlig. Men da kan det bli vanskelig å bevise hva som faktisk er avtalt. Og jo større avtale det gjelder desto mer taler det mot at at avtale i det hele tatt er inngått (dersom det skulle bli tvist om avtale egentlig er inngått i utgangspunktet), dersom ingenting foreligger skriftlig.

AVTALER BLIR TIL PÅ ULIKE MÅTER
Noen avtaler blir til per brev, eller per faks eller e-post. Eller per telefon. Ofte følges bestillinger opp med en ordrebekreftelse. Andre ganger ikke. Bestillinger, ordrebekreftelser, og annen dokumentasjon (for eksempel korrespondanse) vil vanligvis regulere hva partene har blitt enige om. Men det er ikke alltid. Tips! Ta vare på all korrespondanse, og ta dessuten telefonnotater! Send alltid skriftlig bekreftelse ved muntlige avtaler, for eksempel som e-brev. (E-brev er selvsagt også gyldig som bevis). Slik dokumentasjon kan bli verdifull om det skulle oppstå en tvist.

IKKE BLI BONDEFANGET
Noen avtaler ”blir til” etter hvert ettersom partene forhandler seg frem til enighet, noe som er vanlig for større avtaler. Det vil si at man kan bli bundet av en avtale uten at man har signert den endelige kontrakten. Dersom man er blitt enige om de viktigste punktene kan faktisk en part med rette hevde at avtalen allerede er bindende, selv om signatur mangler og mindre punkter gjenstår. For å sikre seg mot å bli bondefanget på en slik måte er det vanlig at en først inngår en intensjonsavtale hvor man blant annet avtaler at endelig kontrakt først blir bindende mellom partene når den er signert.

YTE HVA?
Når dere skal skrive en salgskontrakt, er det for det første viktig å spesifisere hva hver av partene skal yte. Selgerens ytelser må spesifiseres nærmere når det gjelder produkt (tekniske spesifikasjoner eller lignende), mengde, og videre leveringstid og –sted. På kjøpers side er det viktig å spesifisere motytelsen, normalt kjøpesummen, når betaling skal finne sted mv. Men det er ikke nok. I tillegg bør partene avtale hva som skal skje om partene ikke yter som forutsatt. Dette er vanligvis omtalt som ”kontraktsbrudd” eller ”mislighold. Er det selger som misligholder sine plikter, kan det dreie seg om mangler ved leveransen eller forsinkelser. Er det kjøper som misligholder sin plikt til å betale, må også det få konsekvenser. Typisk vil det være plikt til å betale morarenter, og til syvende og sist kan selger for eksempel heve avtalen og/eller kreve erstatning for eventuelle tap.

FØLGER AV KONTRAKTSBRUDD – LURT Å AVTALE!
Er det selger som leverer mangelfulle varer, bør følgende av dette eventuelt spesifiseres nærmere. Vanligvis vil det være at kjøper har rett til å få rettet manglene, eventuelt rett til omlevering eller prisavslag. I tillegg kan det bli snakk om erstatning for økonomiske tap manglene har medført. Det kan for eksempel avtales at selgers ansvar for et økonomisk tap på kjøpers side skal begrenses til kjøpesummen. Dersom du eksempelvis leverer til en fabrikk som er avhengig av dine varer, kan du tenke deg et mulig tap dersom fabrikken må stanse om du leverer for sent! Det er grunnen til at fabrikker ofte velger å satse på så store og solide leverandører som mulig. Skulle du som liten næringsvirksomhet bli ansvarlig for tap uten at ansvaret er fraskrevet i kontrakten, kan det lett knekke ryggen på bedriften din.

KJØPSLOVEN HJELPER DERE
Dersom dere ikke har avtalt noe om et forhold, for eksempel om leveringssted, og kjøper sier ”leveres hos meg” og selger sier ”kom og hent”, vil avtalen her som på andre områder måtte utfylles med reglene i kjøpsloven av 1988 (med mindre andre holdepunkter taler for annen løsning, for eksempel bransjepraksis.) Da sier loven at: -Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted...da kjøpet ble inngått. ..., jfr kjl. §6. Det er lurt å kjenne til kjøpslovens løsninger på ulike områder når man opererer som selger. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å inngå konkrete avtaler for salget dersom kjøpsloven gir en tilfredsstillende regulering på området.

BRUK AV STANDARDVILKÅR
Har selger salgsvilkår eller kjøper innkjøpsvilkår, er det viktig å i det minste ha en klar henvisning til dette i kontrakten. Man vinner sjelden frem ved å vise til disse om motparten ikke har vedtatt disse vilkårene, særlig når vilkårene er utarbeidet av en part alene (andre vilkår kan være utarbeidet av bransjeorganisasjonene på hver side). I noen tilfeller viser både kjøper og selger til sine standardvilkår (salgsvilkår og innkjøpsvilkår), og som ofte ikke samsvarer. Skjer dette i forbindelse med inngåelsen av avtalen, vil dette være en maktkamp om hvilke som skal legges til grunn. Blir partene først oppmerksomme på motstriden når avtale er inngått, må dette løses ved en konkret vurdering, hvor juridisk rådgiver må inn i bildet.

UTYDELIGE AVTALER
Har det oppstått en uenighet eller tvist og det er uklart om hvordan avtalen skal forstås, er det greit å vite at utgangspunktet for tolkningen er følgende: En uklar avtale tolkes da ofte i disfavør av den som har ført avtalen i pennen, ergo den som burde ha formulert seg klarere (”uklarhetsregelen”).
mvh
Ken Bjerk kenbjerk@gmail.com 9388 9966Hvis du selger varer til næringsdrivende, står dere fritt til å avtale hva dere vil. Uten avtale gjelder kjøpsloven fra 1988. Forbrukersalg er et kapittel for seg, hvor kjøperen i lovverket blir sterkt beskyttet, og du som selger har omfattende plikter. Ved salg til næringsdrivende er det annerledes. Det er avtalefrihet i Norge! Ved salg til andre næringsdrivende, kan selger og kjøper i utgangspunktet avtale hva de vil. Partene har avtalefrihet så lenge kjøper ikke er forbruker. Her skal vi kun se på salg av løsøre, ikke tjenester.

Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!
AVTAL HVA DERE VIL
Det er mange spørsmål dere bør vurdere å felle ned i en kontrakt. Og avtalen kan som regel inneholde det dere ønsker – så lenge dere blir enige, selvsagt! Det er bare unntaksvis at en avtale kan kjennes ugyldig, for eksempel fordi den skulle være urimelig på en eller annen måte. Mellom næringsdrivende skal dét svært mye til. En avtale er en avtale!

SKRIVE ELLER IKKE SKRIVE KONTRAKT
Dersom dere skriver en kontrakt, regulerer i utgangspunktet kontrakten rettighetene og pliktene dere har overfor hverandre. Kontrakten inneholder da ”jussen” mellom dere. Om dere derimot ikke inngår en skriftlig avtale eller det er forhold som ikke er tatt med, er dere likevel ikke overlatt til tilfeldighetene, se mer nedenfor.

ULEMPE MED MUNTLIGE AVTALER
Har dere kun inngått en muntlig avtale, vil den i prinsippet være like gyldig som en skriftlig. Men da kan det bli vanskelig å bevise hva som faktisk er avtalt. Og jo større avtale det gjelder desto mer taler det mot at at avtale i det hele tatt er inngått (dersom det skulle bli tvist om avtale egentlig er inngått i utgangspunktet), dersom ingenting foreligger skriftlig.

AVTALER BLIR TIL PÅ ULIKE MÅTER
Noen avtaler blir til per brev, eller per faks eller e-post. Eller per telefon. Ofte følges bestillinger opp med en ordrebekreftelse. Andre ganger ikke. Bestillinger, ordrebekreftelser, og annen dokumentasjon (for eksempel korrespondanse) vil vanligvis regulere hva partene har blitt enige om. Men det er ikke alltid. Tips! Ta vare på all korrespondanse, og ta dessuten telefonnotater! Send alltid skriftlig bekreftelse ved muntlige avtaler, for eksempel som e-brev. (E-brev er selvsagt også gyldig som bevis). Slik dokumentasjon kan bli verdifull om det skulle oppstå en tvist.

IKKE BLI BONDEFANGET
Noen avtaler ”blir til” etter hvert ettersom partene forhandler seg frem til enighet, noe som er vanlig for større avtaler. Det vil si at man kan bli bundet av en avtale uten at man har signert den endelige kontrakten. Dersom man er blitt enige om de viktigste punktene kan faktisk en part med rette hevde at avtalen allerede er bindende, selv om signatur mangler og mindre punkter gjenstår. For å sikre seg mot å bli bondefanget på en slik måte er det vanlig at en først inngår en intensjonsavtale hvor man blant annet avtaler at endelig kontrakt først blir bindende mellom partene når den er signert.

YTE HVA?
Når dere skal skrive en salgskontrakt, er det for det første viktig å spesifisere hva hver av partene skal yte. Selgerens ytelser må spesifiseres nærmere når det gjelder produkt (tekniske spesifikasjoner eller lignende), mengde, og videre leveringstid og –sted. På kjøpers side er det viktig å spesifisere motytelsen, normalt kjøpesummen, når betaling skal finne sted mv. Men det er ikke nok. I tillegg bør partene avtale hva som skal skje om partene ikke yter som forutsatt. Dette er vanligvis omtalt som ”kontraktsbrudd” eller ”mislighold. Er det selger som misligholder sine plikter, kan det dreie seg om mangler ved leveransen eller forsinkelser. Er det kjøper som misligholder sin plikt til å betale, må også det få konsekvenser. Typisk vil det være plikt til å betale morarenter, og til syvende og sist kan selger for eksempel heve avtalen og/eller kreve erstatning for eventuelle tap.

FØLGER AV KONTRAKTSBRUDD – LURT Å AVTALE!
Er det selger som leverer mangelfulle varer, bør følgende av dette eventuelt spesifiseres nærmere. Vanligvis vil det være at kjøper har rett til å få rettet manglene, eventuelt rett til omlevering eller prisavslag. I tillegg kan det bli snakk om erstatning for økonomiske tap manglene har medført. Det kan for eksempel avtales at selgers ansvar for et økonomisk tap på kjøpers side skal begrenses til kjøpesummen. Dersom du eksempelvis leverer til en fabrikk som er avhengig av dine varer, kan du tenke deg et mulig tap dersom fabrikken må stanse om du leverer for sent! Det er grunnen til at fabrikker ofte velger å satse på så store og solide leverandører som mulig. Skulle du som liten næringsvirksomhet bli ansvarlig for tap uten at ansvaret er fraskrevet i kontrakten, kan det lett knekke ryggen på bedriften din.

KJØPSLOVEN HJELPER DERE
Dersom dere ikke har avtalt noe om et forhold, for eksempel om leveringssted, og kjøper sier ”leveres hos meg” og selger sier ”kom og hent”, vil avtalen her som på andre områder måtte utfylles med reglene i kjøpsloven av 1988 (med mindre andre holdepunkter taler for annen løsning, for eksempel bransjepraksis.) Da sier loven at: -Tingen skal holdes klar for henting på det sted der selgeren hadde sitt forretningssted...da kjøpet ble inngått. ..., jfr kjl. §6. Det er lurt å kjenne til kjøpslovens løsninger på ulike områder når man opererer som selger. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å inngå konkrete avtaler for salget dersom kjøpsloven gir en tilfredsstillende regulering på området.

BRUK AV STANDARDVILKÅR
Har selger salgsvilkår eller kjøper innkjøpsvilkår, er det viktig å i det minste ha en klar henvisning til dette i kontrakten. Man vinner sjelden frem ved å vise til disse om motparten ikke har vedtatt disse vilkårene, særlig når vilkårene er utarbeidet av en part alene (andre vilkår kan være utarbeidet av bransjeorganisasjonene på hver side). I noen tilfeller viser både kjøper og selger til sine standardvilkår (salgsvilkår og innkjøpsvilkår), og som ofte ikke samsvarer. Skjer dette i forbindelse med inngåelsen av avtalen, vil dette være en maktkamp om hvilke som skal legges til grunn. Blir partene først oppmerksomme på motstriden når avtale er inngått, må dette løses ved en konkret vurdering, hvor juridisk rådgiver må inn i bildet.

UTYDELIGE AVTALER
Har det oppstått en uenighet eller tvist og det er uklart om hvordan avtalen skal forstås, er det greit å vite at utgangspunktet for tolkningen er følgende: En uklar avtale tolkes da ofte i disfavør av den som har ført avtalen i pennen, ergo den som burde ha formulert seg klarere (”uklarhetsregelen”).
mvh
Ken Bjerk kenbjerk@gmail.com 9388 9966